LANOungen

Før og nå

Dette er veska mi. For at ingen skulle tråkke på meg når jeg var på T-banen og vi var på vei til jobb, satt jeg trygt og godt oppi der. Den var ganske grei å ha når jeg ville gjemme meg litt bort og hvile litt. Jeg elsker veska! Når mamma setter veska på gulvet hopper jeg oppi og vet vi skal på tur.

Nå er jeg ikke med på jobb mer, og så er jeg ingen baby heller, så jeg må gå på bena selv. Mamma lurte meg med å sette veska på gulvet, og "HALLO ?! hvem har krympa veska mi 'a?!!"

Ja, ja! Store gutter går vel på egne ben...

Kose

Det tok ikke lang tid før Elvis falt til ro i sitt nye hjem. Jeg hadde gruet meg til at han skulle gråte etter mammaen og søsknene sine, men det gjorde han aldri. Heldigvis, fant han seg til rette og lot seg elske og kose med. En harmonisk liten krabat takket være en god start hos oppdretter Ingrid og Jon http://www.kommer-ann-pa-dachsformen.com

Endelig er dagen der!

2.juledag 2010. Endelig er den lange ventetiden over og Elvis (8 uker) er kommet hjem! Med svulmende mage og ømme bryst har jeg strikket genser til Elvis. Garnet er rekket opp etter en babygenser til Aleksander og på den måten har jo Elvis arvet genser etter storebror ;). Det er veldig kaldt, og små babieser må pakkes godt inn.
Her kan du finne oppskrifter på hundegenser http://www.garnstudio.com

Elvis og storebror

Vi klarte selvfølgelig ikke å vente fire uker før vi så Elvis igjen, og Ingrid og Jon syns heldigvis det var greit med besøk. Her sitter storebror Aleksander og Elvis i valpekassa og koser. De fire andre kravler og kryper rundt. Helt herlig og ikke lett og vente ennå to uker.

Første møte

Her holder jeg Elvis første gang, da er han fire uker. Mammahjertet mitt banket hardt og vi var helt sikker på at dette var vår lille babies. Navnet var klart for lengst. Jeg våknet en natt, satte meg opp og sa "Elvis! Elvis skal den hete!" Menneskepappaen Peter var selvfølgelig enig, Elvisfan han er :) Fire laaaannnge uker å vente... Sukk!

Er ikke jeg verdens søteste baby?