Vårt nye, ukjente hverdagliv som hundeeier til lille Elvis, som er verdens flotteste, langhårete dvergdachs.
torsdag 30. juni 2011
Mitt første møte med salt sjø i Horten
Ganske skummelt og veldig vått og kaldt
Før og nå
Dette er veska mi. For at ingen skulle tråkke på meg når jeg var på T-banen og vi var på vei til jobb, satt jeg trygt og godt oppi der. Den var ganske grei å ha når jeg ville gjemme meg litt bort og hvile litt. Jeg elsker veska! Når mamma setter veska på gulvet hopper jeg oppi og vet vi skal på tur.

Nå er jeg ikke med på jobb mer, og så er jeg ingen baby heller, så jeg må gå på bena selv. Mamma lurte meg med å sette veska på gulvet, og "HALLO ?! hvem har krympa veska mi 'a?!!"
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Det er såååå spennende! Nå må'n gi på snart! Jeg orker det ikke...
Jeg lukker øynene! Si fra 'a storebror, når jeg kan se...



